Årets store Rotax Max begivenhet foregikk i Portimao i Portugal i tiden 7 – 15 NOVEMBER i år. Norges representant i Rotax Max Senior var Martin Ellegård, vinner av vår nasjonale RMC i 2015 som i 2014.
Med på turen var selvsagt pappa Per Øyvind Ellegård, Martin selv og A-mekaniker og UniPro ekspert Kjetil Flood-Engebretsen, samt undertegnende. I tillegg hadde teamet kjøpt inn datatjenester fra Ernst Penninger, VPD Racing i Østerrike. Ernst er Race Team Manager hos VPD som bl.a. kjører Euroserien for DR, med opptil 40 førere i teamet.
Tidlig viste det seg at Martin hadde farten inne, og på sitt beste lå han bare ca. 3 tiendeler etter absolutte bestetid. Så nær har ingen nordmann vært på mange år, MEN problemet er at der var de fleste andre også. Feltet består av de 72 beste Max førerne i Verden, og ingen var kommet for å være listefyll. Uansett, på en av warmup’ene hadde Martin 4 beste tid i sitt heat, og ville hatt det i det andre heatet også. M.a.o hadde han tider inne som ville ha gitt ham et startspor blant de 10 beste.
Slik ville det seg imidlertid ikke. Tidkjøringen ble en selsom opplevelse for feltet Martin var i. Alle visste at de måtte slipstreame for å få en god tid. Selv hadde vi sett at man tapte ca. 8 km/h i toppfart ved å kjøre alene, og det utgjorde ca. 2 tiendeler på rundetiden. Dette medførte at da det grønne flagget kom, var det ingen som kjørte ut. Det ene minuttet etter det andre gikk, før noen startet tidkjøringen. Martin var blant de første som kjørte ut, men etter en runde tok han resten i feltet igjen, da de bare putret rundt og lurte på hverandre. Dermed var den runden ødelagt. Totalt fikk Martin 3 runder ødelagt, den siste med en utkjøring, så tilslutt fikk han bare en runde med skitt på dekkene etter utkjøringen og en runde han stort sett kjørte alene.
Dermed ble det 63 beste tid og startspor 33 av 36 i hvert av de 3 innledende heatene. Dermed var et reelt håp om en god plassering ødelagt, men målet var fremdeles å komme til finalen.
Martin kjørte godt og hadde ikke noen egentlige problemer i noen av sine heat, hvor han kjørte inn til 20, 17 og en 28 plass. Dette holdt ikke til å gå direkte til finalen, men han fikk 10 startspor i Second Chanse, hvor de 8 beste ville gå til finalen. Dette var en oppgave vi trodde var mulig, men denne gangen ble han hindret av en crash foran seg, fikk bøyd rattstamme og styrestag litt, og falt ned til en 14 plass. Lenge lå han der med en besterunde som på tusendelen var like rask som vinnerens bestetid, men mot slutten av heatet, bare 9 runder, falt Martin ned til en 20 plass, og ble dermed nr. 48 av 72 i årets Grand Final. Mye bedre enn i 2014, med dog mye dårligere enn vi innledningsvis hadde håpet på. Likevel må vi være fornøyd med denne plassen i et felt med 72 av verdens beste Rotax førere. Når de fleste ligger innenfor 2-3 tiendeler på en 1700 meters bane, hjelper det ikke mye å være noen tusendeler raskere enn de rundt.
Uansett en uforglemmelig opplevelse med sol, 22 grader i skyggen, 25 grader i det store teltet, god mat og hyggelige mennesker. Nå går sannsynligvis Martin opp til ny klasse fra 2016. Hvem blir vinneren da? En trønder, en bergenser, en vestlending eller en østlending? Time will show som det heter på godt norsk. Vi gleder oss allerede til neste sesong med RMC, GirlPowerCup og DD2. Vi er i forhandlinger med Rotax om en plass i Verdensfinalen også i DD2!
Gravdahl Motor as
