RMC på Rudskogen 31-8.19

Nå kommer Rotax Max.
Ikke det at vi var så fryktelig mange på Rudskogen. Vi var 14 stk, og vi har vel vært 20-22 tidligere i år. Poenget er at vi var 14 stk, og X-30 var det 16 stk. I 2018 var ofte forholdet 10 – 30.
Når jeg skriver at Rotax kommer, så tenker jeg på signalene vi har fått gjennom sommeren hvor mange som kommer opp fra Rok 125 Junior sier at de vil opp Rotax.
I dette løpet så vi for første gang Nora Strømmen som kjøpte Max motor i sommer. Nora er fra Ålesund, og på Rudskogen kom hun helt oppe på 8 plass i sitt første løp i klassen i finalen. På Rudskogen leverte jeg ny Max motor til Jan Otterstrøm fra Mjøndalen utenfor Drammen. Jan har 2 førere i 125 Junior, og i første omgang går en av disse opp i Max. Dette regner jeg er de første i en rekke overganger nå i høst og gjennom vinteren.
Hører fra Bergen at de nye er ute etter «vinnermotorer». Da kan jeg bare si at nå, etter at fabrikken begynte å 3D printe sylinderene før støping, så er alle tilnærmet like raske. Mer enn noen gang gjelder det å lære å kjøre Max, som krever en litt spesiell teknikk. Snakk gjerne med Øystein Verlo om deres vei til toppen i Rotax. Bertelsen lånte jo en motor under SommerCupen og overrasket ihvertfall meg med veldig rask kjøring i sitt første forsøk.

Se bare på dette løpet i helgen. Jeg vil si at gjennom sesongen har Tobias Verlo vært mer eller mindre utilnærmelig i Rotax Max. Likevel har vi sett i de senere løpene at de andre førerne nærmer seg. Nærmest har Hagabrødrene vært, sammen med Morgan, men også Martin Ueland har vært veldig høyt oppe, likeså Thomas Håland og i dette løpet kom Morten Torland inn til 4. plass i finale 2. Kjempebra!!
Selv om Tobias vant alle heat bortsett fra Finale 2, så vi innledningsvis horn i pannen på Thomas Håland som foretok flere gode forbikjøringer. Det er mulig å kjøre forbi flere steder på Rudskogen, men klarer man det, er det veldig viktig å plassere seg riktig før neste sving. Åpner man for mye der, er det veldig lett å ikke bare miste plassen igjen, men kanskje 2-3 plasser. Dette fikk flere merke, både Tobias, som ble slått i Finale 2 av Morgan, og bl.a. Thomas Håland.
Seieren til Morgan smakte sikkert godt, og er bra for klassen. Den viser at det nytter, og som sagt er det flere som gjennom sesongen har nærmet seg Tobias. Nå gjelder det for Tobias å ta lærdom av dette i Verdensfinalen i Sarno, for der er det ingen som sier nei takk hvis du åpner døren bare ørlite på gløtt.
På pallen måtte Tobias ha stand in, for hele familien skulle i bryllup på søndagen, men han som toh Tobias sin plass var ikke mindre blid.

ROTAX DD2.

Ikke mye nytt å si her. Sivert Møyland er like suveren i DD2 i år som Nikolai Stien var i fjor. Håper Nikolai tar en sesong til neste år. Min drøm er at også Emil Antonsen kan ta noen flere løp i Norge, så vi virkelig kan få en trio med toppkvalitet.
KAMPEN sto som vanlig om de andre pallplassene, og i Eivind Solbrekkens fravær sto kampen mellom Sondre, Thomas, Endre og Christian. Sondre slet litt med bremser, men klarte 2. plass i begge finaler. Veldig gledelig for Endre Hammer, var at han klarte begge 3. plassene, og kom på pallen for første gang. Det hjelper å trene, og det å kjøre løp er beste trening. Husk det Eivind!!
Bak disse kjempet Jon Egil og Erlend om sjette og syvende plassen, og hadde en herlig fight i flere av heatene.

Da har vi ett RMC løp igjen, under Høstløpet på Varna hvor vi avslutter både Rotax Max, GirlPower Cup og Rotax DD2 med Verdensfinalebiletter, gavekort og store pokaler. Still opp alle sammen, så får vi en gedigen avslutning på sesongen.

Så litt utenomsnakk…Rudskogen er en spesiell bane som byr på noen problemer. Ser ut til at dette kan ha med spesielle værmessige forhold å gjøre, bl.a. barometerstand. I tillegg er det vel landets raskeste bane med lange sugende svinger med store G-krefter samt bakke ned mot målgang fulgt av en veldig rask sving som gjør at noen går tomme for bensin akkurat her. Løsningen er ofte vanskelig å finne, men er gjerne en kombinasjon av finjustert forgasser, fet dyse og en fintfølende gassfot kanskje kombinert med litt tung dreving, ihvertfall i Max. Jeg hadde mange besøk av mine venner fra Klepp og sammen forsøkte vi å løse disse problemene, med litt varierende hell. Jeg setter selvsagt stor pris på alle mine kunder, og ikke minst på disse vennene fra Klepp området som jeg etter hvert har lært godt å kjenne, til og med navnene begynner å sitte, unnskyld Stein Erlend!»Kjekt» å være sammen med dere!

Jeg må jo si jeg koste meg på Rudskogen hvor vi etterhvert fikk strålende vær. Jeg satt en lang stund å pratet om alt mulig med en av mine kunder, en ung dame på 17, snart 18 år. Hun kunne ikke kjøre akkurat denne helgen av forskjellige årsaker, men jeg koste meg veldig og følte ikke at aldersforskjellen var så stor. Noe annet er selvsagt hva hun følte. Uansett veldig hyggelig. På den andre siden av lemmen på lastebilen hadde jeg i teltet mitt de to eldste førerne i DD2. Begge gode venner og hyggelige kunder. Disse er begge «rundt de 50», og jeg må smile for meg selv når jeg tenker på at jeg nesten kunne vært faren til disse. Dette er sikkert ikke noe de tenker på, men for meg er det ekstra hyggelig å ha et så enormt spenn i alder mellom mine kunder, og kunne trives med dere alle. Lørdagen var veldig bra i den forstand at det var veldig travelt i lastebilen, og så får dere ha meg unnskyldt at jeg ble skikkelig sliten helt på slutten. Så håper jeg å se dere alle på

Varna, og gjerne mange fler av dere også.