Rotax Max Grand Final, Sharm el Sheikh 2010.

Løpet gikk i Egypt på same bane som i 2004. Den gang var vi nede med Janne Gustafsson og Steinar Owsinski, mens i år var det vår nye komet, Kim Nordvang.

Kim har skrevet detaljert fra alle dagene der nede på her

Jeg vil her bare gi en kortversjon av det som skjedde:

Kim var ikke helt heldig med tidkjøringen og ble nr. 29, men på den andre siden manglet han bare 2-3 tiendeler til vinneren, så her var det tett.  Dette ga 15 startspor i de tre innledende  heatene.

I første heat ble Kim så kraftig påkjørt bakfra at han ble skjøvet av banen, og han tok føreren foran med seg.  Det er ikke alltid godt å se alt som skjer på banen, så Kim fikk skylden og ble svartflagget for å ha kjørt av han foran seg. Uansett var han da nesten en runde bak lederen, så heatet var allerede ødelagt. Den ene runden Kim fikk kjøre fritt var han blant de raskeste.

I andre heat kom Kim litt dårlig ut og mistet et par plasser i starten, men så kom han seg fri og var totalraskest i heatet og kom inn som nr. 9. Heller ikke i heatet etter, hvor Kim ikke kjørte, var det noen som kjørte raskere enn Kim hadde gjort.
Dessverre fikk Kim 3 sek. tidsstraff for å ha kjørt over/på den hvite linjen under starten, og ble satt tilbake 2 plasser til 11 plass.

Neste dag, i 3dje heat kom Kim godt i gang og var snart oppe på 9 plass og på vei forbi en iraker til 8 plass, kjørte irakeren, som lå i ytterspor, inn i Kim, og begge ble stående.  Kim brukte nærmere ett minutt på å komme i gang igjen, men var en runde bak. Igjen kjørte han raskest, men det ble en 30. plass.

Dermed var det ingen vei utenom ”second chanse” hvor Kim startet som nr. 31 av 34. Kim kjørte som en gud og var totalraskest og avanserte til en 9 plass før målflagget gikk.  Dessverre var det bare 6 stk. som gikk videre til prefinalen, så dermed var løpene over for Kim.

Litt skuffet var han nok, men det er alltid mange som blir skuffet i en Verdensfinale.  Linus Lindberg fra Sverige for eksempel,  lå hele tiden blant de 4-8 beste og startet i Finalen som nr. 8, men ble truffet i første sving og kom desidert sist ut, langt bak resten av feltet, og kjørte etter hvert inn.

Kim kan se tilbake på kjøring hvor han uten uhell godt kunne ha kommet på pallen, og han har lovet at han skal forsøke å vinne her hjemme igjen, for flere forsøk.  Imponert var vi også av Tom Nordvang (pappa) som med sin WSK erfaring fikk satt opp karten slik at Kim var i stand til tidvis å kjøre raskere enn noen andre.

Igjen viser det seg at det er i chassiet hemmeligheten ligger. Fra 29 plass på tidkjøringen til heat som totaltraskest viser at det er der arbeidet må legges. Noe å tenke på for nordmenn som alltid tilskriver motoren æren for raske runder.

En takk til hele familen Nordvang, inkludert Bestemor, som sammen med Terje Engebretsen, gjorde oppholdet til en veldig hyggelig opplevelse for Bjørn og meg.
Svein Gravdahl

Bilde galleri

Som tidligere rapportert gikk årets Verdensfinale i Kartingens hjemland, Italia, på legendariske La Conca helt sør i landet.
Norge stillte med vinnerene av årets Rotax Max Challenge i Norge, Henning Eidjord i Max Junior, og Ole Martin Eidjord i Max Senior.

Under den frie treningen på onsdag og torsdag gikk det bedre og bedre for guttene, og det var sjelden mer enn 4-5 tiendeler opp til toppen. Likevel var tidkjøringen en skuffelse og resulterte i at Henning skulle starte som nr. 10 i sine 3 innledende heat, mens Ole Martin skulle starte som nr. 17.
Natt til fredag hadde det regnet, og under warm up på morgenen var Ole Martin desidert raskest av samtlige i Rotax Max.
Henning var ikke like komfortabel med underlaget, og gjorde det ikke så bra i Max Junior.
I første heat gikk det direkte dårlig for Henning, og det var ikke mange godord å få høre da han kom inn. Imidlertid bedyret Henning at det ikke var hans skyld, det var noe galt med karten, og tilslutt fant man ut at Henning hadde helt rett, alle setskruene på bakakselen var borte, og karten hadde bremset ut av alle svinger. Han ble nr. 26 og etter å ha funnet feilen var håpene høyere for neste heat.
Lykken hadde dessverre ikke snudd seg, Henning snurret og ble sist i sitt neste heat.

Etter den vellykkede warm-up’en var Ole Martin kjempetent. Han hadde en vanvittig oppkjøring i første runde i et felt hvor kartene forsvant i alle retninger foran ham, og var fort oppe på en 4.de plass, og vi norske holdt pusten. Imidlertid var det ennå glatt på banen, og i en sving tok Ole Martin i litt for mye, og måtte ut på gresset. Tilslutt ble det en meget bra 8 plass fra 17 startspor.

I annet heat regnet det, noe som er Ole Martins ønskevær, men i første sving ble han kjørt av banen og kom sist ut. Etter 10 runder var han oppe på en 12 plass og skulle akkurat til å kjøre forbi 2 til, da han helt uberettiget fikk teknisk svartflagg som ikke var ment for ham, og dermed fikk han 32 plass. Utrolig surt!!

Lørdag hadde Henning våknet av dvalen og på warm up var han nest raskest av samtlige. I sitt tredje heat kjørte han veldig godt, og ble tilslutt nr. 8 med 3.dje beste rundetid. Allikevel så vi klart at det måtte bli second chanse for Henning fra startspor 20.

Ole Martin var mindre heldig. Igjen var han involvert i en startcrash og i et forsøk på å ta igjen det forsømte, ble han for ivrig, kolliderte igjen og ble stående. Resultatet ble startspor 21 i Second Chanse.

I Rotax Max ble det kjørt knalltøft i Second Chanse og Ole Martin har sjelden vært ute i så hardt vær, men han var oppgaven voksen og kjørte inn til en finfin 9. plass, men da kun 6 gikk videre til prefinale og finale, var løpet over for hans del.

Henning i Max Junior var veldig uheldig. I masterrunden ble han utsatt for ureglementert kjøring, fikk stopp på karten og kom aldri i gang igjen.

For å fokusere på det positive, så viste begge guttene at de var raske nok til å kunne hevde seg i finalen, men med 72 førere i hver av de tre klassene Max Junior, Max Senior og DD2, var veien lang, og for å lykkes må man ikke bare unngå uhell, men man må gjerne ha litt flaks også.
Med deltakere fra 57 land og 215 førere totalt, er nå Rotax Max Grand Final det største internasjonale mesterskapet som arrangeres, og uten sammenligning det mesterskapet som samler flest nasjoner, og nåløyet for å komme med blir trangere og trangere.

For første gang fikk vi en Juniormester fra Argentina, mens Max Senior ble vunnet av engelske Ben Cooper som vant alt, både tidkjøring, alle tre innledende heat, prefinale og finale.
Nivået i DD2 er nå like høyt som i de andre klassene, og fjoråretse canadiske verdensmester måtte i år se seg slått av Sør-Afrikanske Leroy Poltry som ble nr. 2 i det aller første Grand Final i Puerto Rico tilbake i 2000. Det gjelder å ikke gi seg!!!

Bilde galleri finnes her

Erik Kvam og Glenn Fossen har mottatt sin deltakermedalje under avslutningsfesten som ble holdt av Rotax finalekvelden.

Dette var en meget bra tur med fint vær, god varme og mye fin kjøring.

 Det ble konkurrert i Max Junior, Max Senior og DD2 (tidligere RM1). Det var 72 førere som stilte til start i hver klasse og det kom førere fra 56 forskjellige land. Vi var 21 go-kart interesserte nordmenn som var i Dubai denne uken.
Erik Kvam kom direkte til prefinalen og hadde startspor 25, men var uheldig like etter at starten hadde gått og traff en kart som hadde vært utenfor banen og plutselig kom utpå sidelengs. Dermed ble hele forstillingen kjørt i stykker og prefinalen var over. I finalen måtte han dermed starte som nr.34. Rammen var blitt litt skjev etter smellen i prefinalen, dermed svingte den veldig godt i venstresvingene og meget dårlig i høyresvingene. Erik ble tilslutt nr. 24. Hadde alt vært optimalt hadde nok en plass blant de 15 beste vært innen rekkevidde.
Glenn Fossen slet litt under hele mesterskapet. Han hadde først en motor som ikke ville gå ordentlig, og da han fant ut av den var det chassiset som lagde litt problemer for han. En uheldig tidkjøring gjorde det veldig vanskelig å klare noen direkte prefinaleplass. Glenn kjempet hele tiden meget bra og nærmet seg tidene til de beste hele tiden, men motorene går helt likt, så å kjøre seg opp mange plasser er ikke lett. Glenn ble tilslutt nr. 16 i second chance.
Takk alle sammen for en veldig fin tur!

Bilder her

Reportasje verdens finale Rotaxmax 2006

Nå er vi kommet hjem fra Portugal hvor Erik kvam og Joachim Haug Representerte Norge.

Det ble ikke det fine været som vi er vant med når RMC finalen kjøres, det regnet nesten hele tiden.

Tirsdag begynnte treningen og Kvam var veldig godt med, ca 5 tideler etter de beste, men han hadde ennå litt å gå på. Haug var litt lengre bak.

Onsdag fikk Haug det litt bedre til mens Kvam fikk verken til motor eller chassis. På slutten av dagen ble det kjørt tidkjøring og Haug fikk 62 plass og Kvam 69.

Torsdag skulle alle kjøre mot alle (det var fire grupper). Haug hadde begynt å få opp farten skikkelig, han fikk en 19, 14 og 16 plass i de tre innledende heatene, noe som igjen gav ham 30 plass totalt, men det var bare de 28 beste som gikk direkte til prefinalen, så Haug måtte kjøre oppsamlingsheat hvor de seks beste kom med til prefinalen og finalen. Han startet på en 2 plass men var litt uheldig i en sving og måtte se seg passert av flere karter. Til slutt kom han i mål som nr 7, en fattig plass unna finalen. Haug kjørte fort denne dagen og hadde helt klart fortjent en finaleplass!

Kvam sin uflaks bare forsatte, og han fikk dessverre aldri vist hvor fort han kan kjøre.

Det var en veldig fin tur og vi var 10 nordmenn som var å så på i portugal

Bilder fra løpet finnes her