Rotax Max Grand Final, Sharm el Sheikh 2010.
Løpet gikk i Egypt på samme bane som i 2004. Den gang var vi nede med Janne Gustafsson og Steinar Owsinski, mens i år var det vår nye komet, Kim Nordvang.
Kim har skrevet detaljert fra alle dagene der nede på her
Jeg vil her bare gi en kortversjon av det som skjedde:
Kim var ikke helt heldig med tidkjøringen og ble nr. 29, men på den andre siden manglet han bare 2-3 tiendeler til vinneren, så her var det tett. Dette ga 15 startspor i de tre innledende heatene.
I første heat ble Kim så kraftig påkjørt bakfra at han ble skjøvet av banen, og han tok føreren foran med seg. Det er ikke alltid godt å se alt som skjer på banen, så Kim fikk skylden og ble svartflagget for å ha kjørt av han foran seg. Uansett var han da nesten en runde bak lederen, så heatet var allerede ødelagt. Den ene runden Kim fikk kjøre fritt var han blant de raskeste.
I andre heat kom Kim litt dårlig ut og mistet et par plasser i starten, men så kom han seg fri og var totalraskest i heatet og kom inn som nr. 9. Heller ikke i heatet etter, hvor Kim ikke kjørte, var det noen som kjørte raskere enn Kim hadde gjort.
Dessverre fikk Kim 3 sek. tidsstraff for å ha kjørt over/på den hvite linjen under starten, og ble satt tilbake 2 plasser til 11 plass.
Neste dag, i 3dje heat kom Kim godt i gang og var snart oppe på 9 plass og på vei forbi en iraker til 8 plass, kjørte irakeren, som lå i ytterspor, inn i Kim, og begge ble stående. Kim brukte nærmere ett minutt på å komme i gang igjen, men var en runde bak. Igjen kjørte han raskest, men det ble en 30. plass.
Dermed var det ingen vei utenom ”second chanse” hvor Kim startet som nr. 31 av 34. Kim kjørte som en gud og var totalraskest og avanserte til en 9 plass før målflagget gikk. Dessverre var det bare 6 stk. som gikk videre til prefinalen, så dermed var løpene over for Kim.
Litt skuffet var han nok, men det er alltid mange som blir skuffet i en Verdensfinale. Linus Lindberg fra Sverige for eksempel, lå hele tiden blant de 4-8 beste og startet i Finalen som nr. 8, men ble truffet i første sving og kom desidert sist ut, langt bak resten av feltet, og kjørte etter hvert inn.
Kim kan se tilbake på kjøring hvor han uten uhell godt kunne ha kommet på pallen, og han har lovet at han skal forsøke å vinne her hjemme igjen, for flere forsøk. Imponert var vi også av Tom Nordvang (pappa) som med sin WSK erfaring fikk satt opp karten slik at Kim var i stand til tidvis å kjøre raskere enn noen andre.
Igjen viser det seg at det er i chassiet hemmeligheten ligger. Fra 29 plass på tidkjøringen til heat som totaltraskest viser at det er der arbeidet må legges. Noe å tenke på for nordmenn som alltid tilskriver motoren æren for raske runder.
En takk til hele familen Nordvang, inkludert Bestemor, som sammen med Terje Engebretsen, gjorde oppholdet til en veldig hyggelig opplevelse for Bjørn og meg.
Svein Gravdahl