Høstløpet på Varna og noen betraktninger rundt neste sesong

Hei alle sammen!
Litt sent med rapport over en uke etter løpet, men jeg kan uansett ikke slå dere som legger ut samme dag løpet har gått, og det har vært mye å gjøre med bl.a. møte i Oslo med Kartingseksjonen og også møte med Danilo Rossi fra DR om hvordan vi skal gjøre ting fremover.

Høstløpet var som vanlig stort og nå større enn Gøteborg Stora Pris, som i et par mannsaldre har vært det største løpet i Skandinavia. Selve løpet var skjemmet av noe tvilsomme heatplasseringer og også misforståelser på den tekniske fronte, men ikke værre enn at det snart er glemt.

I Rotax Max var det 12 påmeldte, men da en av førerne glemte å komme til førermøtet, ble vedkommende utelukket. Dermed var det 11 stykker som stillte til tidkjøring, 2 innledende og så prefinale og finale.
Ruben og Tobias kom inn som 1 og 2 i både prefinale og finale, ikke overraskende, og gledelig er det at Mina nå har etablert seg helt i toppen med to tredjeplasser, og viste at tredjeplassen på Håsken i August ikke var noen tilfeldighet.
Gledelig var også gjensynet med begge Haga guttene som i prefinalen kom inn som 4 og 5, mens Sindre ble 4 i finalen. Per Nymoen Brennhaugen kjører nå Max og kjører bra, så han får vi forhåpentligvis mye glede av i 2019, sammen med en ny rogalenning, Allan Rasmussen, som også kjører fort. Det er 4 jenter fra Vestlandet som ønsker å starte i Max neste år, slik at Mina og Lise Marie kan få mer konkurranse, også i Girlpower Cup. Glenn Rumohr Granum er vel mer tvilsom, og Camilla vil nok konsentrere seg om annen bilsport. Hvis Norum kommer på banen igjen, vil likevel klassen vokse, og det trenger vi.

I DD2 var situasjonen mye den samme som i Max, Nikolai vant foran Sivert Møyland, mens Marius Solli Poulsen hadde flere stunt innledningsvis med dårlig resultat, men i finalen viste han hva han er god for og kom inn til en finfin tredjeplass. Den smakte sikkert bra! Dermed fikk Sondre en 3. plass i prefinalen og en 4,plass i finalen, foran Eivind Solbrekken og Per Eivind Andersen. Eivind har nå fått med seg Endre Hammer og enda en kamerat, nemlig Thomas Bakke Johnsen, og de tre kameratene har lover å «Herje» med konkurrentene neste sesong. Thomas har jo kjørt mye kart i sine enda yngre år, så kameratene må nok «stå i ramma» for å holde følge. DD2 miljøet rundt Håsken er nå stort og det er jo å håpe at vi får se Espen Olsen i karten igjen, og at Emil Antonsen kan komme med en og annen gjesteopptreden.
Riktignok har pappa Kjetil Stien i harnisk over dommeravgjørelser o.l sagt at de skal kjøre bare ute i 2019, men jeg tror nok at når gemyttene får lagt seg, så får vi se Nikolai også på startstreken i Norge.

Her på Sørlandet er det bare Markus Gjesdal som har kjørt løp i år, men flere har kjøpt kart, og de vil nok prøve seg i løp etterhvert. Det er fortsatt liv i Vestlendingene, og i Stavanger har Christian Nilsen lovet full sesong neste år. Da er det spennende hva Jonas Bjørge gjør. Innhoppet i X-30 var jo ikke spesiellt vellykket, så vi håper alle han kommer tilbake til DD2. Han er jo en fører som alltid satser fullt.

Da dekker vel dette det meste for denne gang. Til Paraibo i Brasil drar Ruben Kverkild i Max og Nikolai Stien i DD2, begge 2 erfarne Grand Final kjørere, som alltid håper å pynte på resultatene fra tidligere år. Skjønt det skal vanskelig gjøres, med besteplasseringer på 5 og 10 plass for de 2. Likevel må vi ikke glemme at Nikolai faktisk egentlig vant tidkjøringen i fjor, og at det kun var en innslått frontspoiler som hindret ham i å gjøre det helt store. Uansett ønsker vi begge to lykke til i Brasil.

Da ønsker jeg dere alle en riktig god høst, og plutselig hører dere fra meg igjen. Neste utfordring er jo terminlisten hvor jeg håper vi kan unngå at så mange løp kommer på våren og altfor få på høsten.

Med hilsen

Svein