Da er årets RMC over, og hvilken finale det ble. Aldri har det vært så tett i teten og sjelden har spenningen vært så høy helt inn i siste finale. I år har faktisk 35 førere vært med i Rotax Max, ett løp eller fler.
Håsken bød på «Håsken-vær», sol fra skyfri himmel, men ikke 32 graders varme denne gangen, heldigvis. Vi er tross alt nesten i oktober.
I siste rapporten skrev jeg at det bare skilte 1(ett) poeng mellom Christer og Tobias. Det var jo feil, Tobias ledet med 5 poeng, sn
akker om «tallknusing». Jeg ligger langflat, som vanlig, men denne gangen var jo ingen skade skjedd. Dette fikk jeg ikke med meg før jeg ankom Håsken, men uansett måtte jeg jo få laget 2 billetter til Bahrain, en til Christer og en til Tobias, da det jo var umulig å vite hvem som ville vinne. Hvis f.eks. Christer vant begge finalene, og Tobias ble nr. 3 i første finale og 2 i Finale 2, ville de vært poenglikhet, og hva ville jeg gjort da? Det er jo bare en plass ledig i Bahrain. Joda, det er regler for dette også, med antall førsteplasser o.s.v., men det var godt, i hvert fall for meg, å unngå den problematikken.
Allerede fra start på Warm Up var Christer raskest, med Tobias, Mats Nygård, og Carita like bak, og deretter Eivind og Nora Strømmen.. På tidkjøringen var Tobias raskest ca. 16 tusendeler foran Christer. Her imponerte Nora med en tredjeplass, foran Eivind, Mats, Carita og Adrian. Kun 3 tiendeler skilte disse 7 første.
Første innledende endte med seier til Christer foran Tobias, med en veldig sterk 3.je plass til Nora, som beviste at tidkjøringen ikke var tilfeldig, og hun slo dermed Carita på 4. plass. Nytt bekjentskap i dette løpet var Theis Ellefsen og Elisabeth Kjær. Hyggelig med flere jenter i Rotax.
I andre innledende vant Christer igjen foran Tobias, så Eivind g Mats. Dette er Mats sin hjemmebane og han har tidvis kjørt veldig bra i hele år, og vil nok bite godt fra seg neste år. Lise Marie Johansen var tilbake i «manesjen» etter noen tids sykdom i sommer. Hun leide bort motoren sin forrige helg, hvor den fungerte utmerket, men det manglet noe på ting rundt motoren etter montering før dette løpet, så andre innledende var eneste heatet Lise Marie kom i mål denne helgen. Veldig trist for Lise Marie og oss rundt henne, men det er ikke alltid godt å finne feilene når en ikke har vært med på hele prosessen. Uansett fikk hun god hjelp av Jan Otterstrøm bl.a. med lån av et ledningsnett.
Så var vi kommet til første finale, som igjen ble vunnet av Christer foran Tobias. Det er ikke slik at Christer var mye raskere enn Tobias, men bare like rask eller «litt» raskere innimellom. Jeg står jo i tett kontakt med flere av dere, og når jeg snakker med Jan, far til Christer, så innrømmer han at Christer er veldig rask på sine «hjemmebaner», Kongsberg og Varna, mens han er rask på de fleste andre. Han forteller hvordan de, til tross for 2 turer til Bergen i Juli, ikke var helt «der» da de kom til NM. Det var spesielt 2 svinger hvor de tapte til Tobias, Colin og Adrian. Han ba dem, Christer og Carita, gå ut og legge seg bak disse for å se hvordan de kjørte. Da de kom inn, sier Christer noe slikt som, «Nå skjønner jeg hva jeg gjorde feil. Nå skal jeg ta dem.» Og som vi vet, Christer ble Norgesmester, ikke overlegent, men han klarte å holde bergenserne bak seg slik at han gikk først over mål.
Så skal alt avgjøres i Finale 2, men før det skjer det noe utrolig. Jan har av clutchen til Christer, og når den monteres igjen, så greier han å dra av veivtappen slik at det ikke er gjenger til mutteren. Katastrofe!!. Ny veiv kan selvsagt ikke monteres på noen minutter, så i samarbeid med teknisk beslutter jeg at han kan sveise på mutteren, veiva må jo byttes uansett på et tidspunkt. Der var fortvilelsen stor et øyeblikk. Selve finalen gikk ellers mye som tidligere heat. Christer vinner foran Tobias, men en stund så det ut til at Mats Nygård skulle kunne ta 2. plassen fra Tobias, og dermed skape enda mer dramatikk. Mats satte for øvrig beste rundetid i Rotax Max under denne finalen med 47,402!!! og ble nr. 3.
Dermed blir det Bahrain tur på Tobias, som vant hele cupen med 2 poeng foran Christer. Tror som sagt aldri det har vært så tett! Nr. 3 i Cupen totalt ble Adrian Bertelsen.
GirlPowerCup
Første finale, som selvsagt går sammen med gutta, vinnes av Carita foran Nora, Rikke og Elisabeth, mens i Finale 2 vinner Nora foran Carita, Rikke og Elisabeth,
GirlPower Cupen vinnes dermed totalt av Carita foran Rikke, mens Nora som ikke hadde mange nok løp, ble nr. 3.
Rotax DD2
Her går det oppskriftsmessig for seg, med seier til Nikolai i alle heat, helt suverent. Men lenger bak er det full fyr. Bak Nikolai i Finale 2 opplever vi årets mest spennende heat. Nikolai var akkurat i Sverige og kjørte mot noen av de beste svenskene som jevnelig kjører ute i Europa. De var borte og snakket med Kjetil og Nikolai og pekte ut hvilke svensker som var raskest, men «utover dagen kommer vel ni också». Stor var overraskelsen til svenskene da Nikolai var raskest med en gang.
Som sagt ble et heftig kjørt i finale 2, og det ble en del inntrykte frontfangere, så sluttresultatet ble en del endret i forhold til hvordan de kom i mål.
Til slutt ble rekkefølgen Nikolai, Jon Egil Lilleby, Torstein Balto og Mattis Ancans i den rekkelføgen foran Erlend Øxseth, Andre Grøndahl og Stian Stribolt, mens Edwin Pauli måtte bryte.
I RMC Cupen totalt vant dermed Nikolai, som skal til Bahrain, med Jonathan Nordhammer på andre og Mattis Ancas på tredje, kun noen få poeng foran Jon Egil Lilleby som jeg ved en feilregning kom til å utrope som nr. 3.
Neste sesong.
I GirlPower kommer det stadig flere jenter, men vi har så langt hatt litt vanskeligheter med å samle alle i samme løp. 7 stykker har vært med totalt, og vi får bare håpe det kommer enda flere.
I øyeblikket er det litt usikkert hva Tobias gjør neste år, om det blir mere MAX eller om han vil avslutte sin karriere i KZ2. Det spørs hvor lenge han planlegger å kjøre kart. KZ2 er ikke enkel å vinne, og erfaringen viser at veien ned fra KZ2 hvis man ikke lykkes eller trives, er vanskelig. Da blir det ofte til at man slutter med kart. Kanskje DD2 hadde vært noe?
I DD2 ser det lyst ut. Nikolai signaliserer at han vil fortsette, selv om han hovedsakelig ønsker å kjøre storløp ute. Mina Pedersen vil satse på DD2 sammen med Shortcar neste sesong, og løpet på Varna viste at hun kan bli en hard nøtt å knekke, mens Ruben Kverkild også vil inn i DD2 med en verdensfinale som mål. Han kjørte også veldig fort i DD2 i Sverige sammen med Nikolai for litt siden, frem til han fikk et motorproblem.
Det blir noen forandringer neste år, som jeg kommer tilbake til. Det er ting jeg er litt misfornøyd med, og det må strammes inn, men dere får vite mer når det er klart. Erik Nilsen vil være med neste år som hovedsponsor, så det er veldig lovende. Det store problemet i øyeblikket er mangel på enkelte deler. Som i alle andre bransjer, sliter Rotax med leveranser fra sine underleverandører, men p.g.a at jeg har hatt stort lager, og noen Servicesentere som har vært flinke til å legge opp deler, så har det gått bra til nå, men nå er det nokså tomt for flere ting. Jeg har store bestillinger inne hos Rotax, så når ting blir tilgjengelige, så fyller jeg opp igjen.
Vi snakkes om ikke lenge.
Med hilsen
Svein