Som tidligere rapportert gikk årets Verdensfinale i Kartingens hjemland, Italia, på legendariske La Conca helt sør i landet.
Norge stillte med vinnerene av årets Rotax Max Challenge i Norge, Henning Eidjord i Max Junior, og Ole Martin Eidjord i Max Senior.

Under den frie treningen på onsdag og torsdag gikk det bedre og bedre for guttene, og det var sjelden mer enn 4-5 tiendeler opp til toppen. Likevel var tidkjøringen en skuffelse og resulterte i at Henning skulle starte som nr. 10 i sine 3 innledende heat, mens Ole Martin skulle starte som nr. 17.
Natt til fredag hadde det regnet, og under warm up på morgenen var Ole Martin desidert raskest av samtlige i Rotax Max.
Henning var ikke like komfortabel med underlaget, og gjorde det ikke så bra i Max Junior.
I første heat gikk det direkte dårlig for Henning, og det var ikke mange godord å få høre da han kom inn. Imidlertid bedyret Henning at det ikke var hans skyld, det var noe galt med karten, og tilslutt fant man ut at Henning hadde helt rett, alle setskruene på bakakselen var borte, og karten hadde bremset ut av alle svinger. Han ble nr. 26 og etter å ha funnet feilen var håpene høyere for neste heat.
Lykken hadde dessverre ikke snudd seg, Henning snurret og ble sist i sitt neste heat.

Etter den vellykkede warm-up’en var Ole Martin kjempetent. Han hadde en vanvittig oppkjøring i første runde i et felt hvor kartene forsvant i alle retninger foran ham, og var fort oppe på en 4.de plass, og vi norske holdt pusten. Imidlertid var det ennå glatt på banen, og i en sving tok Ole Martin i litt for mye, og måtte ut på gresset. Tilslutt ble det en meget bra 8 plass fra 17 startspor.

I annet heat regnet det, noe som er Ole Martins ønskevær, men i første sving ble han kjørt av banen og kom sist ut. Etter 10 runder var han oppe på en 12 plass og skulle akkurat til å kjøre forbi 2 til, da han helt uberettiget fikk teknisk svartflagg som ikke var ment for ham, og dermed fikk han 32 plass. Utrolig surt!!

Lørdag hadde Henning våknet av dvalen og på warm up var han nest raskest av samtlige. I sitt tredje heat kjørte han veldig godt, og ble tilslutt nr. 8 med 3.dje beste rundetid. Allikevel så vi klart at det måtte bli second chanse for Henning fra startspor 20.

Ole Martin var mindre heldig. Igjen var han involvert i en startcrash og i et forsøk på å ta igjen det forsømte, ble han for ivrig, kolliderte igjen og ble stående. Resultatet ble startspor 21 i Second Chanse.

I Rotax Max ble det kjørt knalltøft i Second Chanse og Ole Martin har sjelden vært ute i så hardt vær, men han var oppgaven voksen og kjørte inn til en finfin 9. plass, men da kun 6 gikk videre til prefinale og finale, var løpet over for hans del.

Henning i Max Junior var veldig uheldig. I masterrunden ble han utsatt for ureglementert kjøring, fikk stopp på karten og kom aldri i gang igjen.

For å fokusere på det positive, så viste begge guttene at de var raske nok til å kunne hevde seg i finalen, men med 72 førere i hver av de tre klassene Max Junior, Max Senior og DD2, var veien lang, og for å lykkes må man ikke bare unngå uhell, men man må gjerne ha litt flaks også.
Med deltakere fra 57 land og 215 førere totalt, er nå Rotax Max Grand Final det største internasjonale mesterskapet som arrangeres, og uten sammenligning det mesterskapet som samler flest nasjoner, og nåløyet for å komme med blir trangere og trangere.

For første gang fikk vi en Juniormester fra Argentina, mens Max Senior ble vunnet av engelske Ben Cooper som vant alt, både tidkjøring, alle tre innledende heat, prefinale og finale.
Nivået i DD2 er nå like høyt som i de andre klassene, og fjoråretse canadiske verdensmester måtte i år se seg slått av Sør-Afrikanske Leroy Poltry som ble nr. 2 i det aller første Grand Final i Puerto Rico tilbake i 2000. Det gjelder å ikke gi seg!!!
 

2008